Det gode liv i Marsais
Foto og styling: Line Dammen Tekst: Caroline Korsvoll
Paret dro til Frankrike en langhelg for å slappe av. Da de kom hjem, hadde de kjøpt to forfalne villaer på den franske landsbygda!
– Jeg kom til Marsais første gang i 2017. Peer og jeg var nyforelsket og bestemte oss for å ta en kort helgetur for å besøke Peers mor, Vicky, som bodde på den franske landsbygda. Vi kom fram sent på kvelden og ble møtt av Vicky i innkjørselen. Hun ønsket oss velkommen med en flaske champagne. Vi rakk ikke å sette fra oss koffertene og ble sittende og drikke champagne til langt på natt, forteller Ann-Kristin Kreutz.
Gjengrodd og forfallent
Som et resultat av travle liv og år som hadde gått, hadde forholdet mellom Peer og moren blitt litt distansert, men denne helgen skulle det skrives et nytt kapittel. Vicky hadde allerede bodd i landsbyen i over femten år, sammen med samboeren Robert, og både Ann-Kristin og Peer forelsket seg fullstendig i stedet. En dag de satt og spiste lunsj i hagen, fikk de høre at nabohuset var til salgs.
– Vi tittet over gjerdet, og der sto det to forfalne hus i en gjengrodd hage. De hadde stått tomme i ti år uten at noen hadde vist interesse for dem, bortsett fra noen hjemløse katter. Samme helg – under en spontan og hyggelig rosé-lunsj – bestemte vi oss for å kjøpe husene.
Både Ann-Kristin og Peer er driftige folk, og store prosjekter er ingen hindring. Da de møttes i 2015 ble Peer så forelsket at han ville lage en musikkfestival for å vinne hjertet til Ann-Kristin. Resultatet ble Piknik i Parken, og senere ble det også bryllup.
– Piknik i Parken er på en måte babyen vår. Nå har babyen blitt 11 år, så nå begynner vi å få litt kontroll på ungen, sier Ann-Kristin og ler.
Hun er daglig leder for musikkfestivalen som trekker opptil 20 000 publikummere til Sofienbergparken hver sommer. Hun er med andre ord ikke typen som lar seg skremme av en gjengrodd tomt i Frankrike. De to husene Maison Vicky og La Folie har til sammen 18 sengeplasser, og paret har gjort mye selv.
– Prosjektet og ideene har tatt form underveis, og rommene har blitt til ettersom budsjettet har tillatt det. Vi har jobbet og gjort mye selv, og av og til har venner kommet på besøk for å hjelpe til. Vicky var prosjektleder fram til hun gikk bort i 2019. Hennes betydning for familien vår og for eiendommen er selve grunnlaget for denne historien. Maison Vicky er oppkalt etter henne, forteller Ann-Kristin.