Når historien blir et designgrep
Foto: Inger Marie Grini Tekst: Marianne Heen Johnsgård
Murvillaen fra 1925 på Frogner i Oslo rommer mer enn sine harmoniske proporsjoner og vakre patina. Gjennom bevaring, moderne kontraster og en dose fiktiv fransk slektshistorie er det blitt et hjem der ulike epoker får leve side om side.
Innenfor venter store, luftige rom som i hovedsak er preget av nyklassisistisk arkitektur, men med innslag av andre tider og inspirasjonskilder. Sammenlagt blir det mange lag med levd liv, og med de nåværende eierne, et par med barn, legges enda et kapittel til villaens rikholdige historie.
Interiørarkitekt MNIL Kaja Klingenberg i Kling Studio, som har hatt ansvaret med å oppdatere husets interiør, har en forkjærlighet for nettopp det sammensatte og eklektiske som skapes når man ikke river ut alt eksisterende, men bygger videre på det som finnes.
– Jeg kaller det for tidsdybde. Eldre hus har en historie som har fått utvikle seg over flere epoker. Eierne og jeg ser på det som en del av husets historie snarere enn noe som burde erstattes. I vårt tilfelle kommer det for eksempel til uttrykk i kjøkkenet, som ikke er originalt, men som likevel ble bevart, forteller Klingenberg.
Balanse mellom før og nå
Huset var relativt velholdt da dagens eiere overtok, og i hovedetasjen har det meste handlet om kosmetiske grep, som å oppdatere veggene i enkelte rom med nye farger, og sørge for en god flyt i og mellom rommene med medbrakte og nye møbler, samt planlegge for ny belysning.
I andre etasje, der soverommene og badene ligger, ble det gjort større endringer for å tilpasse huset til en moderne families ønsker og behov. Soverommene fikk ny planløsning, og det ble gjort justeringer i plasseringen av fast innredning. Dessuten fikk et av barnerommene eget bad, og de to eksisterende badene ble bygget om.
I begge etasjene er det en god balanse mellom det klassiske og det nåtidige, der de faste elementene – som kjøkken, bad og garderober – lener seg mot husets arkitektur, mens de løse møblene har et tydelig mer moderne preg, og består i hovedsak av designikoner som eierne hadde med seg fra forrige hjem. Interiørarkitekten har vært opptatt av at huset ikke skal bli for stivt eller herskapelig, men fungere som en naturlig og levende base for familien som bor der.
