Liten luring
Foto: Dag Sandven Tekst: Mai Eckhoff Morseth Styling: Susanne Swegen og Catrine Svellingen
Utvendig er det høye, slanke huset tegnet for å tilpasse seg omgivelsene. Innvendig har eieren skapt et harmonisk univers rundt et smykke av en trapp.
Det er høyt, smalt, og ikke så rent lite smart. Huset til Trym Osborg er etter alle kunstens regler presset inn på en tomt ingen hadde tro på. I hagen til et tidstypisk grønnmalt hus fra femtitallet får det moderne treetasjers trehuset plutselig ordet fortettingsprosjekt til å fremstå sexy. For glem alle negative assosiasjoner du måtte ha til grelle eplehagehus. Den arkitekttegnede boligen har hentet elementer fra boligene rundt, som karnappet til nabobygget og buen fra huset bak, for å gli inn i omgivelsene.
I 2018 vedtok Bergen en ny kommuneplan som åpnet for fortetting av eksisterende tomter rundt Bybanen. Trym, som på den tiden bodde i det grønne huset med den store hagen, så straks mulighetene.
– Jeg reiser mye, og gresset vokste seg for høyt hele tiden. Ikke brukte jeg hagen så mye heller. Og ganske raskt fikk jeg ideen om et nytt hus i hagen, sier han enkelt.
Trym er utdannet byggingeniør, og driver et firma som har spesialisert seg på å rehabilitere gamle bygårder. Han har med andre ord god trening i å se etter potensial.
– Å få mye ut av lite er vanskelig, men også veldig givende når man får det til å fungere, sier han.
Boligområdet Slettebakken består primært av trehus og lavblokker fra 50-tallet, i likhet med det eksisterende huset på tomten preget av nøktern trearkitektur. Nybygget er en nytolkning av den samme stilen, men skiller seg likevel ut med den høye og slanke formen, de store vinduene og påkostede detaljer, signert arkitekt Eva Louise Korsøen i Kvalbein Korsøen Arkitektur. Trym har selv bygget huset, og det er også han som har tegnet de innvendige løsningene, inkludert den iøynefallende trappen, inspirert av Le Corbusiers trapp i modernistiske Villa Savoye utenfor Paris.
– Ideen var å skape et harmonisk hjem som gir ro, med bruk av naturlige materialer og fargetoner, der helheten henger sammen, sier Trym, og utdyper:
– Ved inngangen til tomten er murene buet. Denne buen følger videre gjennom gangen, i første trapp, videre gjennom annen trapp og helt til loftet.
Rundt huset er det, begrenset tomtestørrelse til tross, oppført flere små uteplasser, tilpasset terrenget, eksisterende vegetasjon og solens gang. For Trym var det viktig at det skulle se ut som om huset hadde stått her «alltid», og han forteller lattermildt om flere turer rundt i Bergen på jakt etter gamle rhododendron som kunne hjelpe til med å understreke det tilårskomne preget.
– Men i ettertid har jeg flere ganger opplevd at folk går forbi og undrende utbryter at dette huset har de aldri lagt merke til. De skjønner ikke at det er nytt.